Sadel av kje

Sadel av kje

1 sadel pr person, rutet med skarp kniv på skinnsiden.

Marinade:
En skvett vin, en skvett olje, 3 fedd hvitløk, 1 ss tørket rosmarin, litt salt, pepper og sukker. Moses i morter, gnis inn i sadelen.

Mariner i ca en time.

Brun i panne, stek på rist over potetene i ovn til 64 grader. (Ca en time på 175 grader)

La kjøtt hvile tildekket i 15min, skjær ut filetene. Serveres på grinda.

Kløftede poteter, 2cm båter. Olje, salt og pepper.
Stek under kjøttet til passe brune.

Stekte grønnsaker, gulerot, sellerirot, paprika i cm tykke stenger, og litt broccoli for fargen.
Sauter to charlottløk og to fedd knust hvitløk, stek med grønnsaker etter mørningstid.
ca 20 min i stekepanne under lokk.

Vi drakk Fumées blanches til.

Kort oppsummering av 2015 så langt

Nå er det siste arbeidsdag for Ingrid, jeg har allerede tatt fri, men må innom "jobben" på PC i kveld for å godkjenne medarbeidernes timeregistrering. Så er det fri.
2015 har vært et langt år, i foruroligende grad preget av savnet av alle barna som har flyttet ut. Kristian er i Danmark på tredje året, Ola er i Trondhjem på det andre året og Silje bor i Moss. Jeg vet jeg kjeftet og klaget når alle bodde hjemme, jeg beklager det, det var egentlig gode tider. Jeg skjønner at ungene må "leggja si eiga lom", får håpe vi venner oss til det før lille Liv flytter ut. Silje er her ganske ofte, det skal sies, det er en trøst det.
Ellers har året vært mye på det jevne, utover at Silje flyttet til Moss har det ikke vært noen  større livshendelser i Solhuset i 2015. Noen mindre har det vært:
Ingrid og Silje var på tur i USA. De var på Con, Anime Midwest i Chicago, og besøkte tidligere utvekslingsstudenter fra Raabjergvei. Ingrid og Silje var fulle av inntrykk da de kom hjem, en vellykket tur. Mer om dette i en egen post?
Liv og jeg var 9 dager i London. Det gikk over all forventning, vi kranglet bare 2 av ca 216 timer, godt under 1% av tiden og ny rekord for for oss. Siden har vi nesten ikke kranglet.

Nå står Afrika og Gambia for tur. Vi reiser i otta i morgen, Det blir et eventyr. Mens Ola og hunden Lotta passer huset reiser vi til Brufut i Gambia på bistandsferie. Med oss har vi 4 kjempestore kofferter med gaver som venner og bekjente har samlet inn eller gitt, i tillegg skal vi kjøpe og dele ut ris og olje til folk som trenger det. Vi kan ikke hjelpe alle, men noen kan vi hjelpe.
Det er artig med dette prosjektet, fra den spede starten med en barneskole, til barneskole, ungdomsskole, college og sykehus. Etter hva jeg forstår har nå det første kullet som begynte på barneskole nå kommet tilbake for å jobbe på skolen? og sykehuset i Brufut, ringen er snart sluttet og samfunnet blir mer og mer selvhjulpent. Det er vel en bra bistandshistorie?

Dette innlegget blir(kanskje) oppdatert frem mot avreise.
  

Det er no' dritt..

PÅ oppfordring fra min kjære kone reiste jeg en tur til Simostranda for å fotografere. "Det er så vakkert langs elven, Simoa ligger så speilblank..."
Joda, det var riktig fint. Jeg parkerte og gikk ut av bilen. Simoa var speilblank den. Det lå et jorde så grønt og fint oppover langs elva, så jeg slapp løs bikkja og ruslet oppover. Lotta var yr av glede hoppet og sprang og rullet seg. Hun var lykkelig.
Jeg bare tuslet oppover med et skarpt øye på motsatt bredd, der høstløvet speilte seg i den tidligere omtalte speilblanke Simoa. Jeg knipset noen bilder, men det var litt lite løv på trærne, så jeg snudde etterhvert og tuslet tilbake mot bilen. Da la jeg merke til det. Pussig så mange fluer det var? Og så mye slam på jordet? Og Lotta, var ikke hun blitt brun som en irsk setter? Og luktet det ikke litt rart? Det tok litt tid, men jeg innså det til slutt. Jeg hadde trasket rett ut på et jorde hvor det nettopp var spredd tonnevis med møkk!
f
Lotta fikk en svømmetur i elva så hun ble mørk over og lys under... og lyse, lyserød på nesen. Selv hadde jeg møkk opp til knehasene..
Det lukter fortsatt "gylle" i gangen, men vi begynner å bli vant til det nå.

PS Liv vasket bikkja med klut, Lotta lukter ikke fult så sterkt lenger.

Tidal vs Spotify

Memo til meg selv:
Etter å ha sammenlignet Spotify og Tidal en måneds tid er resultatet dette:
Spotify - Tidal 4-1

Spotify:
+ Bra utvalg artister og backkatalog
+ Greit grensesnitt
+ Greie anbefalinger
+ Greie ekstrafunksjoner
-  Lydkvalitet

Tidal
+ God lyd
- Dårlig utvalg artister og backkatalog
- Elendig grensesnitt
- Rævva anbefalinger
- Mangler ekstrafunksjoner

Ankepunktene mot Tidal er først og fremst utvalget av artister og i de tilfeller at artistene er der, at mesteparten av backkatalogen mangler. Videre er anbefalingene helt på trynet, stort sett amerikansk kommærsj laget av syngedamer og "karakterer" med bling som synger om hoes. Grensesnittet er elendig, at man i 2015 lager apps uten støtte for drag'n drop er undermåls.
Dette er andre gangen jeg prøver meg på Wimp/Tidal. Etter en måned er det nok, ut med Tidal og tilbake med Spotify.

Sjokolademafia Xocai

Interessant blog av Gunnar R Tjomlid, hvor han dokumenterer hvordan Xocai truer bloggere som her;  Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit? og her; 30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør stiller spørsmål ved produktet og markedsføringen av "helsesjokolade".


Markedsføringen av Xocai produkter er skremmende, og måten de håndterer saklig kritikk på er direkte motbydelig. Jeg er faktisk ganske rystet over at noen kan finne på å opppføre seg slik.
Det er på tide at kritisk tenkning settes høyere på dagsorden i skolen og på tide med med en større innsats mot alternativbransjen. Og det må gjerne starte med Xocai.

Med det samme jeg er i farta linker jeg også til en annen svindel, nemmelig Misjonen Jesus Leger. Denne er like nesten like motbydelig som Xocai, men heldigvis så grensesprengende idiotisk at færre vil gå fem på.

Tidlig vår

Vi skriver den 24.03.2012 og været har vært varmt og godt i lang tid. Fristelsen til å hente frem hagemøblene er stor. Vi hadde noen gode kvelder på plattingen i fjor, og i år tror jeg de blir en hel del bedre. Men allerede nå er det det deilig å subbe rundt ute med en pipe eller et glass rødvin.

I dag har jeg kommentert på innlegg fra Hallgeir Reiten angående fastlegers reservasjonsrett.
Spørsmålet var "Regjeringen på kollisjonskurs med menneskerettighetene" http://t.co/7YJV1ONZ .

Retten til å være fastlege tilkommer alle som fungerer som allmennpraktiserende leger. Det er helt i orden. Men, hvis man nekter å forholde seg til abort, prevensjon eller å henvise til assistert befruktning kan man etter min mening ikke kalle seg almenpraktiserende.
Dette er ikke et yrkesforbud, disse kan fortsatt praktisere som leger, skjønt de skylder å gjøre pasienter og potensielle pasienter oppmerksom på at de setter egen samvittighet fremfor pasientenes behov.

Ny giv?

Skal se om ikke jeg skal ta opp loggingen igjen.Twitter blir vel kortfattet.

Utøya II

Vi begynner å få en viss avstand til hendelsene på Utøya, livet går videre selv om ikke alt er helt normalt. Det er godt. Det er en ting som har irritert meg i det siste og det er heksejakten på Politiet. Jeg ser at mange andre pårørende og etterlatte tenker som meg, slik det fremkommer i denne artikkelen i Aftenposten. Kommentarer som denne fra lederen av Pressens Faglige Utvalg og sjefsredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd, gjør fysisk vondt: - Det jeg mente å si, var at jeg trodde at enda viktigere for etterlatte og overlevende, er granskningen som foregår på om noe kunne vært gjort annerledes fra politiets side som kanskje kunne gjort at liv kunne vært reddet. Vi har en syndebukk. Vi trenger ikke flere. Denne overføringen av skyld fra fra Anders Behring Breivik til Politiet og andre hjelpere, svekker vår tillit og er direkte skadelig for hele samfunnet. Politiets rutiner og handlinger skal selvfølgelig gjennomgås, og de må ta lærdom av dette. Det vil skje. I egnede fora.