Snøfresern'

Nå står snøfresern' på plattingen og slikker sol. Den begynner å bli brun.
Den snøfresern' er like sær som resten av familien. F. eks, den starter ikke om vinteren. Ikke på vilkår.
Og hver vår, når fresern' dukker opp igjen fra snødrivene, leverer jeg den på service. Og det koster 1000kr. Og så fungerer den hele sommeren.

Men når sneen laver ned i november nekter den igjen å gå.

I år skal jeg vente med service til det blir kuldegrader. Regner med at det da vil koste 2000kr å få fikset den. Men jeg regner ikke med at den vil gå.
Det blir nok Ingrid som må til pers neste vinter også..

Å sykle gjør vondt

Sykkelen ble tatt i bruk i dag. Syklet ned på stadion og så Åmot slå Skarp 2-1. Og så syklet jeg hjem.
Å sykle gjør vondt. I lårene. For ikke å snakke om i bakparten. Merkelig, jeg er jo godt polstret fra naturens side. Men, enda verre var følelsen da jeg gikk av sykkelen. Beina var helt gummi. Kneleddet knakk i alle mulige og umulige retninger, det var så vidt jeg klarte å gå.
Får satse på å sykle en runde med Joli hver kveld til det slutter å gjøre vondt. Det er ingen risiko, jeg har jo hele vinteren å forfalle på om jeg mot formodning skulle komme i form.

Nei, her blir det ikke noe bilde.

Båten har kommet hjem

Nå står den i hagen, klar til å motta vårpussen. Så spørs det på oss, er vi klare til å gi den?
Har aldri pusset bår før, har hørt at det er så mye arbeid. Men med høytrykkspyler og shampo, hvor ille kan det bli?
I tillegg skal den på service, alt bør være ship shape til 28. mai når bryggen er klar. Vi gleder oss!
Ja og så skal den få et stereoanlegg, sånn at vi kan ligge å drive midtfjords med god musikk.
En billig cd spiller med USB, en monoforsterker og ei sub-kasse må kjøpes inn, ellers har jeg vel det meste i kjelleren.
Der er det også en gammel bærbar pc som kan brukes som kartplotter om det finnes GPS programvare hvor man kan lage sine egne leder. Tyrifjorden har ingen sjøkart.
Jeg er i alle fall villig til å strekke meg langt for å ungå flere skader på kjøl og propell.

Bilder kommer forhåpentligvis til helgen.

Syklene har kommet frem

Endelig er syklene kommet frem. For en frihet! Sykle hvor man vil, når man vil, miljøvennlig og så gir det god trim i tillegg. Sykkel er bare helt konge!!
Og det beste av absolutt alt, ungene sykler selv.
Sånn at jeg kan kjøre hvor jeg vil, når jeg vil!

Påsken blåste bort

Vi pakket bilen med ski, pulk, anorakker, lammestek, øl, torsk, vin osv, klar for en uke på fjellet. Vel oppe skinte solen fra skyfri himmel, men det blåste stiv kuling, og bare det å ta seg over til utedoen ble en prøvelse. For ikke snakke om å sitte der. Gufset sto rett opp av setet og gardinene sto vannrett ut i rommet.
I soverommet var det så kalt at vi sov i stillongs og raggsokker og kingelen blafret i vinden som kom rett igjennom veggene.
Vi tilbrakte to døgn innendørs med yatzee og spardam, men fikk etterhvert nok av å sitte inne og se ut så vi pakket, vasket og dro ned igjen allerede fredag.

Her har vi nytt fridagene med besøk hos venner og lange kvelder med singstar og yatzee, savner nok skigåingen, men slik det har snødd her får vi kanskje en siste sjangs?

En smak av Påske

Kristian er i Danmark, Ola er i Valdres og Silje skal til Voss. Det er nesten barnefri det! I alle fall etter klokken 19. Onsdag samler vi troppene og drar til Dagali, alle untatt Silje. Jeg gleder meg til å komme på fjellet igjen, til Mikkelsbu og Helmsdypet, og kanskje til noen ikke alt for lange skiturer. Og en pils i solveggen.