Jeg og en kamerat var på Marienlyst stadion får å se Strømsgodset spille mot Lillestrøm.
Har vært en del ”legendariske” oppgjør mellom Lsk og Godset så lufta var elektrisk!
Kampen endte 2-1 til Strømsgodset, til jubel og brøl fra Godset Unionen, mens ”Kanarifuglene” måtte desverre dra hjem med skjegget i postkassa...
Dette var nok ikke den siste kampen jeg drar å ser på, heretter kan Godset smile over å ha fått en ny super supporter!!!
Ola
Sånn, så var huset ferdig for denne gangen. Nytt tak fra sperrene og opp, reparert pipe, nye vinduer og ny maling, dette ser ikke så galt ut lenger. Neste prosjekt blir å flytte Liv over til Siljes rom, etablere kontorplass på soverommet.. (kjipt, det blir ikke gøy å spille BF mens Ingrid prøver å sove 2m unna) og etablere lekeplass på trappeavsatsen.
Neste sommer må vi gjøre noe seriøst med utearealet, nå har jeg gått glipp av mange somre i hagen pga utrivelige uteplasser.
Yes da, ingen fare for at kontoen skal renne over med det første.
Har fjernet ikonet for å sende blogginnlegget med e-post. Det har kanskje forvirret enkelte kommentatorer :-)
Nå er det bare lenken der det står kommentarer som du kan klikke på.
Så velger du navn/nettstedsadresse for å identifisere deg, nettstedsadressen behøver du ikke fylle ut. Du kan også bare velge Anonym, vi veit hvor du bor allikevel. :-)
Satt og så på klipp fra Norwegian Wood i kveld. Seven Doors Hotel med Mark Olson og Gary Louris.
Det var helt fantastisk. Fikk sånn konsertstemning at jeg bare måtte åpne en Aass classic.
Seven Doors Hotel låt meget bra, jeg likte mix'en bedre enn den på plata.
Mark Olson sjarmerer meg i senk hver gang og både felespilleren hans, Michele Gazich og multiinstrumentalist og kordame Ingunn Ringvold er verd en konsert alene.
Og Gary Louris, den mannen kan synge. Og spille gitar. Og munnspill. Og skrive låter. Og jaggu kunne han ikke gjøre litt stand-up også.
Etter at alle hadde fåst vist seg frem alene, så spilte de sammen. Louris og Olsen sammen for første gang på?? lenge. Hvilken opplevelse!
Dette var for meg en av de beste konsertene jeg har hørt, live eller på tv.
Du kan se den du også, her. Men gjør meg den tjenesten, ikke hør det på PC høyttalere. Koble deg til stereoanlegget and crank up the amp.
Vi har fått en ny fotballspiller i familien. Silje har begynt på fotball og i dag skulle laget spille kamp for første gang. De deltok i Moingen Cup og skulle spille 3 kamper. Den første tapte de stort til Sigdal og det så litt svart ut, men så vandt de den neste over Haugfoss og jammen om de ikke også slo Vikersund i den siste kampen. Silje scoret to mål og var storfornøyd over å motta både medalje og diplom sammen med resten av laget. Jentene på laget er så blide og hyggelige så det skal bli ordentlig moro å følge de utover. Heia Åmot!
Denne helgen dro Anne, Hanne, Ann-Kristin og Ingrid til Stavern for å gå tur-marsj. Vi reiste nedover fredags ettermiddag og var fremme ved hytta i 19.30 tiden. Anne hadde leid en kjempefin hytte gjennom jobben og den lå helt perfekt som utgangspunkt for vår tur. Fredags kveld koste vi oss verre og drakk opp hele helgerasjonen av hvitvin :)
Lørdag stod vi opp ved halv åtte tiden, spiste frokost og gjorde oss klar til å dra. Bussen til registreringsplassen i Stavern gikk rett uten for døra kl 9. Vi fikk sjekket inn, varmet opp! (som om det skulle være nødvendig i 28 gr varme...) og la på vei. Det var en helt fantastisk tur langs med vannet opp og ned over svaberg, gjennom små skogholt og langs med åkre - nydelig! Vi spiste lunsj på et svaberg og det er helt utrolig så godt maten smaker når man sitter en sånn plass. Vi fortsatte ferden og kom i mål på Anvik Gård etter 1 mil til en velfortjent reke-buffet og ikke minst en særdeles velfortjent kald pils! På gården var det stor stemning, solen bakte og bandet spillede og der var masser av underholdning og forskjellige aktiviteter. Etterhvert løsrev vi oss for Anne og Ann-Kristin hadde lyst å bade - vannet var 21 gr og etter sigende meget forfriskende, men som den skeptiker jeg er i forhold til badevannstemperaturer, valgte jeg "å passe på bordet" sammen med Hanne. Vi ruslet etterhvert tilbake til hytta, hvor vi dusjet og smurte våre solsvidde kropsdeler. Senere på kvelden dro vi tilbake til Anvik Gård og spiste middag, her var det utegrilling og bandet spilte fortsatt. Vi fikk oss både en god middag og en svingom innen det ble sengetid.
Søndag var det bare å rydde og vaske hytta og komme seg hjemover innen trafikken ble alt for ille. Har lagt inn bilder i albumet vårt om noen har lyst å se.
Se også www.jentenepåkyststien.no for mer info om dette fantastiske arrangement.
Endelig, etter mange fine turer til elva var det på tide å pakke badetøy og rusle med til elva. Liv, Silje, Ola og jeg. Det var nok ikke mer enn 14 grader i vannet, men det er mer enn nok for Ola, og varmt nok til at både Liv og Silje koste seg i vannet. Lotta også. Hun er foresten en merkelig hund. Ikke veldig glad i å svømme, men hun stikker gjerne hele hodet under vann for å plukke opp ting fra elvebunnen. Det må være retriever i henne, i tillegg til dachs, harabikkje, setter og schäfer.
Jaja, han far nøyde seg med å vasse til knærne, helt ærlig så synes jeg det var alt for kaldt.
Men ungene koste seg og i morgen tar vi en ny tur. Sommer er herlig!
På veg hjem fra farmor og farfar fikk Liv høre at strømmen var borte hjemme.
-Er strømmen borte? Er det noen som har tatt alle stikkontaktene?? Pappa, kanskje det var strømtyver i kjelleren når du sov og ikke så!!
Det var svært vanskelig å overbevise henne om at så ikke var tilfelle, og hun ble svært fornøyd da vi kom hjem og hun så at alle stikkontatene fortsatt var på plass.
I dag har det vært varmt! Så da vi kom hjem etter en lang og varm biltur fra Oslo (via Hønefoss for å plukke opp Liv) fant vi frem froske-bassenget og vannsprederen for at jentene kunne få kjølt seg. De koste seg masse og lykkelige hvin ljomet gjennom hagen. Etterhvert fikk vi startet grillen og spiste lekker middag. Nå er jentene lagt, roen har senket seg og om litt starter en britisk svart komedie på tv. Varmepumpen får bevist at den også kan fungere som aircondition for det er fortsatt 27 gr. ute (kl. 20.45). La vita é bella!
Vi gledet oss. Steve Earle skulle spille på Rockefeller, og det på en lørdag.
Ingrid hadde leid oss inn på Royal Kristiania og vi skulle ha en helaften uten barn, og med mulighet til å sove lenge.
Rommet var flott. I 14. etg med egen usjenert balkong, utsikt over fjorden, operaen og store deler av sentrum. Vi tok en dusj og nøt utsikten, men vi var så spente og forventningsfulle, så vi dro tidlig ned til Rockefeller.
Der var det allerede lang kø.
Så vi fant oss en artig tapasbar, Luna park tror jeg den het, og skremte opp smaksløkene med diverse tyrkiske spesialiteter. Kjempegodt. Halv ti ruslet vi bort på Rockefeller hvor vi møtte Rickard fra HS og Alexander fra Seven doors hotel. Hyggelig. Og så kom Allison Moorer på scenen. Flink. Pen. Kjedelig. etter 25 minutter ga hun seg og etter en halv times pause kom selveste Steve Earle.
Han spilte låtene så fort han kunne uten direkte å fornærme publikum, snakket til seg selv et par ganger, men så ellers tomt fremfor seg mens han planket gamle låter. Etter førti minutter hadde jeg fått nok. Så vi dro. Ut.
Oslonatta var herlig. Det er noe spesielt når Oslo endelig får en en tropenatt etter etter å ha ligget forfrossen og grå hele vinteren. Alt eksploderer i en orgie av livsglede. Natta var mørk, varm og musikken strømmet ut fra fra barer og restauranter. Folket satt lettkledde og nøt utepilsen, alle var beruset på sommer og kaldt øl. Sydenstemning sa noen, jeg er enig, men det var bedre.
I syden forventer man at det skal være slik, når det skjer i Oslo er det som å oppleve et lite mirakel.
Vi koste oss verre til vi var mette på inntrykk og øl, så ruslet vi opp til vår fantastiske balkong og fortsatte nytelsen der.
Det ble en usedvanlig vellykket helg, som vi alt i alt kan takke Steve Earle for. Vi ønsker ham god bedring og velkommen tilbake til nuet.
Innlegg
Alle kommentarer
