Høstferie, overfart og landing

Nok en gang har vi bestilt feriehus i Lønstrup og igjen er forventningene skyhøye.. jo mindre man er jo større er jo forventningene.
Vi sto opp mellom halv fem, Ingrid, og kvart på fem, Liv. Da Liv ble bedt om stå opp skjedde det i en glidene bevegelse fra trygt sovende til oppe og stå med klærne på, i løpet av 2 tiendels sekund. Liv var klar. Til og med Silje, som normalt trenger to timer bare på å kle på seg var klar i løpet av minutter.
Klokken halv seks satt vi klare i bilen, ungene med headset på. En spillefilm senere var vi i Larvik.
Vi kom greit ombord og fant oss til rette i flysetene, ungene deltok på Kaptein Kid show og så var vi i Danmark.
Nå kunne jeg skrive litt om fars veivalg, men sannheten er at også turen til Løkken og Lønstrup gitt smertefritt.
Innen motoren var stoppet var ungene i bassenget, salige fryd, og mor og far kunne rydde oss inn og slappe av med en pils.

Feriehuset holder strengt talt ikke den standard vi forventet, men alt det vesentlige er på plass,
les Internet og Playstation.

En rolig kveld med bading, spardame og musikk og deretter tidlig til køys.

Alt i alt en ideell start på ferien. Nå gleder vi oss til resten.








Ola Bond klar for vannkrig.

Operaaften i Drammens Teater

I går var Ingrid og jeg i Harmoniens festsal, Drammens Teater. På programmet sto arier og duetter med hovedvekt på Mozart og Händel.

Vi fikk vite at oppsetningen var en del av et mastergradstudie, og produksjonen var svært enkel, men sjarmende(les vin både før forestillingen og i pausen), og gikk i litt ball rett som det var.
Programmet var stokket om i forhold til annonsen, og jammen var det stokket om etter at programmet var trykket også. Så det ble litt tullball, noe de løste ganske flott, med god kommunikasjon med publikum. Man fikk virkelig opplevelsen av at de snakket med oss, og ikke bare til oss.

Den musikalske opplevelsen var i begynnelsen preget av den harde akustikken i festsalen, noe som gikk litt ut over sopranen, men lyden fungerte allikevel ganske godt på første rad.
Sangerne var gode, hadde godt samspill, og de hadde valgt stykker som passet godt til stemmene.
Særlig mezzosopran Kari Lise Høgseth kom godt fra det. Den dype og varme stemmen ble lite preget av rommet. Høydepunktene var allikevel duettene, når Ragnhild Motzfelds sopran la seg over mezzosopranen var det så vakkert at i alle fall jeg fikk tårer i øynene av ren nytelse.
En stor opplevelse. Og det blir en ny forestilling i desember.

Fentetrøkket 2008

Siste helgen i august var det igjen tid for Fentetrøkket. I år var vi 6 jenter på tur; de vanlige fire (Anne, Hanne, Ann-Kristin og Ingrid) samt to av Ann-Kristins venninner, Hanne og Sigrun. Siden det denne gangen var to "Hanner" fikk de tilføyet d.e. og d.y. etter navnene sine for å gjøre det litt enklere for oss andre...
Vi ankom Mikkelsbu fredags kveld og koste oss i velkjent stil. Lørdags morgen hadde vi noen problemer med å få Hanne d.e. ut av fjærene. Mens vi andre spiste frokost og smurte niste, snorket hun lystig videre, men da hun endelig fikk kontakt med "vår verden" kom det fart i fruen. På 15 min. fikk hun kledt på seg, spist, smurt niste og pakket sekken, imponerende!
Idet vi skulle kjøre opp til Torsetlia ankom "snekker-gjengen"; 4 karer som skulle legge nytt belegg på hytte-taket mens vi var borte.
Etter vi hadde sjekket inn, ble vi enige om å droppe oppvarmingen og isteden starte med en gang for å unngå den verste kø-gåing. I år hadde arrangørene vært virkelig flinke til å merke løypa med blå F'er så vi føyk av gårde. Etter hvert endte det med at Anne, Hanne d.e. og Ingrid gikk i en gruppe og Ann-Kristin, Sigrun og Hanne d.y. gikk litt lenger bak. Løypa hadde blitt endret litt i år og plutselig kom vi til et sted hvor det sto et skilt med "Fentrøkket" som pekte til høyre, rett ut i myra? Vi valgte å følge skiltet og døpte fort området til "trampolina" for det føltes akkurat slik når vi gikk. Heldigvis viste det sig å være riktig vei og vi var snart fremme ved lunsj-stedet. Til lunsjen var vi samlet igjen og koste oss i sola med niste og trekkspill (ja, det en dame som hadde tatt med seg trekkspillet sitt i år og!). Anne, Hanne d.e. og Ingrid tok ikke så lang lunsj, da vi fortsatt ikke hadde lyst å gå i kø. Vi hadde en nydelig tur; sola skinte og fjellet hadde så vidt begynt å vise noen av høst-fargene sine. Vi var langt foran de andre deltakerne og hadde fjellet nesten for oss selv. Underveis passerte vi en del vann som vi også døpte, så nå finnes det Fjell-fjorden, Fente-fjorden, Øl-tjern og "Vit Vin" i området rundt Torsetlia. Fortsatt var løypen fint merket og vi begynte å tippe på når vi ville være i mål, men da skjedde det: vi kom til ett "vei-kryss" og der sto det to damer og lurte veldig på hvilken vei vi skulle. Vi var dønn-sikre, det var jo en blå F på stien til høyre! Vi fortsatte, men begynte likevel å lure litt, men det var fortsatt blå F'er på stien så det var jo ikke noe å være i tvil om, eller? Plutselig var vi tilbake ved "trampolina", spørsmålstegnene svirret i lufta rundt oss, vi hadde jo fulgt F'ene?? Det var bare det, at det var de samme F'er som vi allerede hadde fulgt tidligere på dagen. Vi skulle egentlig ha tatt rett frem i krysset, men nå var det for sent, vi gadd i alle fall ikke å snu. Vi fortsatte på stien og kom snart frem til ennå et kryss, hvor et skilt sa Torsetlia til venstre. Vi fulgte skiltet og oppdaget fort, at her hadde vi jo gått før, nemlig da vi gikk feil siste år....og da var vi jo plutselig lommekjente :)
P.g.a. denne lille ekstra sløyfen ble klokka ett før vi var i mål, men vi var egentlig ganske fornøyde med å ha gått 12,5 km i fjellet på 2,5 timer. Vi satte oss i sola på terrassen utenfor hotellet og ventet på de andre mens vi inntok en særdeles velfortjent pils! Etterhvert kom resten av gjengen seg også til mål og vi koste oss sammen i sola. Til slutt dro vi tilbake til Mikkelsbu hvor "snekker-gutta" hadde gjort en kjempejobb og var nesten ferdige med taket. Vi ble ute i sola og Sigrun serverte kaffe med Bailys, kjeks og sjokolade. Stemningen var løssluppen og vi hadde det så moro! Anne lagde middag til oss om kvelden, en lekker kyllinggryte med chili....meget chili! Vi trengte ikke fyrstikker for å fyre opp i ovnen den kvelden, for å si det sånn.
Søndag var det bare å rydde og reise som vanlig.