Operaaften i Drammens Teater

I går var Ingrid og jeg i Harmoniens festsal, Drammens Teater. På programmet sto arier og duetter med hovedvekt på Mozart og Händel.

Vi fikk vite at oppsetningen var en del av et mastergradstudie, og produksjonen var svært enkel, men sjarmende(les vin både før forestillingen og i pausen), og gikk i litt ball rett som det var.
Programmet var stokket om i forhold til annonsen, og jammen var det stokket om etter at programmet var trykket også. Så det ble litt tullball, noe de løste ganske flott, med god kommunikasjon med publikum. Man fikk virkelig opplevelsen av at de snakket med oss, og ikke bare til oss.

Den musikalske opplevelsen var i begynnelsen preget av den harde akustikken i festsalen, noe som gikk litt ut over sopranen, men lyden fungerte allikevel ganske godt på første rad.
Sangerne var gode, hadde godt samspill, og de hadde valgt stykker som passet godt til stemmene.
Særlig mezzosopran Kari Lise Høgseth kom godt fra det. Den dype og varme stemmen ble lite preget av rommet. Høydepunktene var allikevel duettene, når Ragnhild Motzfelds sopran la seg over mezzosopranen var det så vakkert at i alle fall jeg fikk tårer i øynene av ren nytelse.
En stor opplevelse. Og det blir en ny forestilling i desember.