God Jul alle sammen!

Det har vært et passe begivenhetsrikt år. Både Ingrid og jeg har byttet jobb, Ola har begynt på ungdomsskolen og Liv har byttet barnehage. Vi har fått ny hund, Lotta er nå 6mndr gammel og fullverdig familiemedlem.
Huset har fått en sårt tiltrengt oppussing og ny gammal bil har det blitt.
For meg har det viktigste vært bytte av jobb, det har vært en opptur uten like, jeg trives så mye bedre og synes det er veldig gøy å jobbe med nye fagfelt. Det skal sies at jeg ikke er helt komfortabel med avløp ennå, men jeg trenger ikke akkurat stikke nesa ned i det heller..
Ingrid har opplevd det samme positive løftet ved å bytte jobb, så det kan anbefales.

Vi håper alle som titter innom har hatt et godt år og at alle får et begivenhetsrikt og lykkelig 2008!

Båten hjemme igjen

Eller hjemme og hjemme fru Blom, den er nå plassert i en låve på Vestre Spone.
Etter å ha stått på verksted fra mai til desember er båten kjørt i vinteropplag, uten å ha vært i bruk. Den ble reparert i løpet av bare 2 bomturer, 6 purringer og 8 uker, noe som er veldig bra til å være Bakken Motor. Da jeg glad og fornøyd skulle hente båten viste det seg at det var en sprekk i undervannshuset, og etter bare 4 mnd, 2 bomturer og 5 purringer fant Bakken Motor ut at de ikke ville sveise den allikevel.
Men en ting skal de ha, de kan skrive regninger; 4500,- for 4 nye plugger, 1 impeller og en ødelagt båtsommer.
Lærdom: ikke handle med Bakken Motor!

Gdansk

Vi har tilbrakt tre dager i Gdansk. Jeg må innrømme at mine forventninger var lave på forhånd. Polsk tungindustri har liksom ikke berørt meg. Stort sett alt man har hørt om Polen har vært negativt, og fortsatt er det slik, i alle fall i byggebransjen, at Polakk ikke er noen hedersbetegnelse. (Nå har jeg vært så heldig å bli kjent med noen polakker , så jeg vet at dette bare er tøv. De er vel så dyktige som sine norske kolleger)

Jeg har i alle fall måttet revurdere mitt syn. Polen, polakkene og Gdansk var et veldig hyggelig bekjentskap. Jeg blir helt stum når jeg ser og hører om landets og byens historie, både i fjern fortid og nær fortid opp til i dag.

Polakkene har virkelig lidd, vært underkuet og utnyttet, men de har reist seg gang på gang. Og denne gangen for godt håper jeg. Jeg unner virkelig polakkene trygghet, vekst og fremtidstro.
For oss var turen ellers preget av godt selskap, god mat og ekstreme mengder godt drikke, et tvers igjennom strøkent opplegg med Ingrids arbeidsgiver NST som vert. Jeg vil også takke Bedstemor fra Danmark som hjalp til så vi kunne dra begge to. Uten henne hadde jeg måttet være hjemme. Vi har virkelig nytt å ha noen dager barnefri.

Men, Polen var så spennende at det er meget mulig vi tar med oss ungene en tur også. De vil ha godt av det.