Jul!

Jeg har sluttet å sende julekort. Jeg har vel aldri sendt julebrev. I fjor skrev jeg et juleblogginnlegg og det er vel dette også. Men jeg skal ikke skryte av alt som har skjedd det siste året(svært lite), hvilke utenlandsturer vi har vært på(ingen), hvor dyktige ungene har vært på skolen/fotballen/og så videre(passe).

Her er noen tanker i anledning julen 2008:

Verden har beveget seg et år siden forrige juleblogg, hvorvidt den har beveget seg mot det bedre vil jeg overlate til andre å vurdere.
Så vidt jeg kan se har kapitalismen spilt falitt dette året, det kan være en god ting.
Selv om all verdens nasjonalbanker og overnasjonale institusjoner sprøyter tusenvis av milliarder penger inn i økonomiene for å skape nye forventninger til vekst. De tror vist at forventningene til økt avkastning skal redde oss alle sammen.

Mitt juleønske er at dette blir et vendepunkt, og at vi og verden får nye verdier:

At vi kan bygge vår status på hvor gode venner vi er, hvor omtenksomme og hjelpsomme vi er mot hverandre, i stedet for hvor mye penger vi har?

Hvis noen du kjenner blir arbeidsløse, hjelp dem. Hvis du blir arbeidsløs, ta i mot hjelp. Neste gang kan det være du som får gleden av å hjelpe til.

- Er ikke helt ferdig, men legger det ut så kan vi pusse litt på det etterhvert.

Tollef

God opplevelse

Gary Louris og Mark Olson, stemmene fra Jayhawks har kommet sammen igjen. De har gitt ut ny plate, Ready for the Flood og på lørdag spilte de konsert på John Dee. Det var en stor opplevelse. De to lett rustne herrene har et vokalt samspill som er på nivå med Simon og Garfunkel, Everly Brothers.. og hvem som helst. I tillegg har de smått geniale tekster og et fantastisk skranglevakkert sound. På lørdagens konsert stilte de med hver sin kassegitar. Ingun Ringvold, Sailorine, som også varmet opp, bidro med rytmer på tam-tam/congas. Dyktig dame!
For en konsert det ble: Publikum lyttet andektig til låtene fra det nye albumet og sang av full hals til de gamle. De spilte både Jayhawks og soloalbum i tillegg til et knippe låter fra "Ready". Etter halvannen time forlot de scenen. Publikum krevde ekstranummer, og det med en applaus som var noe av det mest insiterende jeg har hørt, her var det ingen høflig klapping som i Operaen, folket skulle ha heltene tilbake på scenen. Og det fikk de. Inkludert Blue fra albumet Tomorrow the Green Grass. Publikum var i ekstase og klappet frenetisk til taklyset kom på. Jeg er helt sikker på at samtlige tilstedeværende helst hadde sett at konserten varte et par timer til.
Etterpå var det platesignering og vi fikk anledning til å snakke litt med dem.
Alt i alt et konsertmessige høydepunkt.

Ingrid og Mark

P.S.
Hele helgen har vært et høydepunkt, barnefri, overnatting på Royal Christiania og god mat og drikke på Mona Lisa, takk til farmor og farfar som gjorde det mulig å få dratt.