Jeg kunne ha kalt det "skallede menns festaften" eller noe annet vittig. For det var virkelig et voksent publikum på rockefeller denne torsdags kvelden. Godt over halvparten av de tilstedeværende menn hadde måne eller var skallet. Og de hadde skinnjakke. Noen få brukte allværsjakker.
Hiatt var sin vane tro, fantastisk. Voksen, trygg og lekende. Med en uuttømmelig musikalsk åre. Fra åpningen med Master of disaster kom de som perler på en snor, My Thunderbird, Perfectly good guitar og så mistet jeg tellinga. Det var klassikere på rekke og rad, ispedd en ny låt som jeg ikke fikk med meg navnet på men som sikker blir sluppet på plate snart. Publikum duvet og rocket og sang med. Sittende. Ikke helt rocka, men som Hiatt sjøl påpekte, både han og publikum begynner å bli godt voksne.
Som voksen artist har han en katalog det virkelig står respekt av. For meg var, om jeg må trekke frem en låt, høydepunktet da han dro fram den halvakustiske gitaren og spilte feels like rain. Så bra, låta i seg selv var verd turen alene. Og så var det så mye mer. Hiatt var tydelig trygg og i kontakt med seg selv og publikum, kanskje det beste jeg har sett ham gjøre på en norsk scene.
Jeg gleder meg til neste gang Hiatt comes home.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar