Gdansk

Vi har tilbrakt tre dager i Gdansk. Jeg må innrømme at mine forventninger var lave på forhånd. Polsk tungindustri har liksom ikke berørt meg. Stort sett alt man har hørt om Polen har vært negativt, og fortsatt er det slik, i alle fall i byggebransjen, at Polakk ikke er noen hedersbetegnelse. (Nå har jeg vært så heldig å bli kjent med noen polakker , så jeg vet at dette bare er tøv. De er vel så dyktige som sine norske kolleger)

Jeg har i alle fall måttet revurdere mitt syn. Polen, polakkene og Gdansk var et veldig hyggelig bekjentskap. Jeg blir helt stum når jeg ser og hører om landets og byens historie, både i fjern fortid og nær fortid opp til i dag.

Polakkene har virkelig lidd, vært underkuet og utnyttet, men de har reist seg gang på gang. Og denne gangen for godt håper jeg. Jeg unner virkelig polakkene trygghet, vekst og fremtidstro.
For oss var turen ellers preget av godt selskap, god mat og ekstreme mengder godt drikke, et tvers igjennom strøkent opplegg med Ingrids arbeidsgiver NST som vert. Jeg vil også takke Bedstemor fra Danmark som hjalp til så vi kunne dra begge to. Uten henne hadde jeg måttet være hjemme. Vi har virkelig nytt å ha noen dager barnefri.

Men, Polen var så spennende at det er meget mulig vi tar med oss ungene en tur også. De vil ha godt av det.