Humanistisk konfirmasjon

I dag deltok jeg på Humanistisk konfirmasjon som arrangør. Det var en god opplevelse. Seremonien var verdig og flott, og vi gjorde en god jobb. I alle fall om jeg skal tro alle familiemedlemmene som skrøt ganske ubetinget av arrangementet.
Det som gledet meg mest var møtet med konfirmantene. Det var en usedvanlig(tror jeg) flott gjeng. Jag skal innrømme at synet av dem første gang jeg møtte dem var nok til å gjøre meg en smule reservert. Men måten de taklet seremonien på var imponerende, ingen fomling, ingen "se så tøff jeg er'a", bare trygge stødige ungdommer i godt humør som på sin måte bidro til å gjøre arrangementet verdig.
Det er beint frem så jeg har lyst til å bidra neste år også.

Takk til Ola som, på tross av min skepsis, selv valgte humanistisk konfirmasjon og åpnet øynene mine for dette.