Dagens lærepenge

Det er ikke lurt å tro man er 18 når kalenderen viser at man har levd i nærmere 45 år.

Ola’s klasse var på ”bli kjent” tur langt inne på skauen, og klokken 18 var det anledning for foreldrene å bli kjent også. Det var grilling og kos, og etter maten skulle foreldrene spille volleyball mot barna.
Tollef, eks verdensmester i alt som var uprøvd, (nå bare verdensmester)skulle spille. Jeg fisket, hoppservet, blokket og smashet.
Det kunne gått verre. En ball i trynet, revnet bukse og at de andre foreldrene sikkert syntes jeg var helt propell kan jeg jo leve med. Alt i alt var jeg egentlig ganske fornøyd med meg selv. Og sikkert uspiselig ”ydmykt” eplekjekk.

Men i dag morges. Det var så vidt jeg kom meg ut av sengen. Hele kroppen verker. Skuldrene gjør så vondt at jeg nesten ikke klarte å kle på meg selv. Knærne skjelver og jeg har stygge blåmerker oppover armene. Pokker heller. Denne gamle kroppen tåler ikke sånt.

Neste gang skal jeg gjøre som flertallet, stå på sidelinjen og komme med intelligente tilrop.